Hvorfor er dette området aktuelt som en geopark?
Dette området har et ekstremt stort geologisk mangfold både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Flere geologiske lokaliteter er meget viktige i Europa og er i internasjonal toppklasse. Geoparkregionen har levd av uttak og foredling av geologiske ressurser i minst 500 år, noe som har gjort området til et økonomisk, industrielt og teknologisk tyngdepunkt i Norge. Uttak av lokale geologiske ressurser er en viktig industriell og økonomisk faktor i området også i dag (Norcem, Larvikittindustrien, Farris-produksjon, Bratsberg Tegl, Kragerø kvartsitt, pukk og sand). I tillegg kommer industri som baserer seg på foredling av geologiske ressurser (Norsk Hydro, Yara, Statoil, Eramet, Porsgrunn Porselen) fra andre deler av landet eller utlandet.
Det er lett å vise sammenhengen mellom variasjoner i det geologiske grunnlaget og viktige deler av vår samfunnsutvikling (bosetting, landbruk, kultur, industri).
Det er eksemplarisk klare sammenhenger mellom geologisk mangfold og biologisk mangfold.

Stort geologisk mangfold i internasjonal sammenheng.
Dt geologiske mangfoldet i Gea Norvegica Geopark er meget stort og omfatter mange landskap, geologiske provinser, geologiske aldere, resultater av mange ulike geologiske prosesser. Noe av dette kan kort summeres som:
- Landskapsvariasjonene fra kyst / skjærgård, til daler, ås og innsjølandskap til lavfjellsområdene. Særlig kalksteinslandskapet (”flauane”) i Grenland og Raet er spesielt for området.
- Geologiske hovedenheter fra de siste 1600 millioner års utvikling av Jorda:
- Prekambrium i Bamble, Kragerø, Nome og vestre del av Skien kommune.
1600-900 millioner år. Mange ulike bergarter og geologiske prosesser.
- Fenvulkanen. Nome. 580 millioner år.
- Prekambrium-kambrium grensa. Meget kjent diskordans.
- Kambrium, ordovicium og silur sedimenter.
- Karbon-sedimenter.
- Lavaer, plutoner, ganger, siller fra karbon og permtiden.
- Mesozoisk dypforvitring.
- Glaciale og postgalciale (Holocene) avsetninger.
- Verdens referanseområde for kalkstein oppstått ved vulkanisme (karbonatitter),
- Typelokaliteter for geologiske prosesser (fenittisering, protoklase, koronadannelse m.m.), bergarter (larvikitt, søvitt, melteigitt m.fl) og mineraler (thoritt, låvenitt, tvedalitt, pyroklor, egirin med mange flere). Til og med typelokalitet for et eget grunnstoff (thorium).
- Stratotyper for flere formasjoner i Ordovicium.
- Området har et stort geologisk mangfold som er lett tilgjengelig for studier / beundring, og i flere tilfelle lettfattelig for publikum / elever / turister. Området er en naturlig Geologisk lærebok i et stort utvalg av geologiske prosesser og avsetninger.

Klassisk område i norsk og internasjonal geologi
Områdets geologi ble internasjonalt kjent gjennom reisebeskrivelsene til Leopold von Buch og andre tyske geologer tidlig på 1800-tallet. Utover 1800-tallet var det særlig de sjeldne mineralene i Langesundsfjordområdet som tiltrakk kjente forskere fra store deler av Europa.
I den klassiske boka ”Gaea Norvegica” presenterer professor B.M.Keilhau både kart og detaljskisser fra geoparkområdet som han allerede på første side omtaler som geologisk viktig. I sin briljante publikasjon fra 1857 beskriver Tellef Dahll områdets geologiske utvikling i stor detalj, og i hans samarbeid med professor Theodor Kjerulf defineres grunnleggende trekk av Norges geologi.
W.C. Brøgger, professor ved Univ. i Oslo, er uten sammenlikning den mest kjente norske geolog gjennom tidene. Det meste av sin forskning utførte han i geoparkområdet, og det var særlig gjennom hans arbeider området fikk en stor plass i klassisk geologi internasjonalt; for eksempel: Apatittforekomster i Bamble (Sammen med Reusch 1875); Forkastningstektonikk (1884); Mineralene og geologien i Langesundsfjorden (1890); Kvartære skjellbanker (1901); Fen (1921); Prekambrium i Kragerø (flere publikasjoner i 1930-årene).
I de to første tiårene av 1900-tallet gjorde også professorene J.H.L. Vogt og V.M. Goldschmidt aktiv forskning i området.