For informasjon om tidlig ressursutnyttelse i Geoparkens områder, kan du trykke her.

 

Etterhvert som samfunnet utviklet seg gjennom middelalderen endret også ressursbehovet, og mulighetene for handel seg. Kristendommens inntog og stadig større rolle i Europa økte etterspørselen for byggemateriale av stein og kalkstein for morter. Utvikling og økt omfang av blant annet jordbruk førte til større behov for jernredskaper og andre materialer. Dette la grunnlaget for omfattende industri i området tilknyttet Geoparken. Den økte utvinningen av mineralressurser, samt skipsbygging og byggmateriale, medførte også stor vekst i tømmerproduksjonen i området. 

 

Berget i Geoparken er svært variert og inkluderer mange mineraler og bergarter. Jernutvinning har vært en av de store industriene i området, med flere store jernverk som Fossum Jernverk i Skien, Ulefos Jernverk i Ulefoss og Moholt Jernverk i Siljan. Ulefos Jernverk ble startet i 1657, og er i motsetning til de to andre jernverkene fremdeles i drift, i dag hovedsakelig med produksjon av blant annet kumlokk. Jernmalmen på Ulefoss egnet seg best til støpegods, og hovedproduktet ble stangjern, som ble solgt til smeder for videre omdanning til ferdige produkter. Også mineraler som apatitt ble utvunnet da den kunne brukes som fosforkilde i gjødsling.

 

For å rense malmen til et produkt som kunne brukes, var det nødvendig med store mengder trekull, både for fyrsetting og for masovnen som smeltet jernet. Derfor ble det gitt ut kongelige privilegier til jernverkene, som påla bøndene å levere trekull til driften. Dette var med på å legge grunnlaget for en omfattende tømmerdrift i området. Tømmerdriften var også en viktig industri i seg selv, blant annet for skipsbygging og byggematerialer, gjennom treforedling på Herre i Bamble. Det kuperte terrenget førte til fossefall, som ble bygd ut slik at fossekraften drev saga. Den kystnære beliggenheten til Langesund og Stathelle ga gode havnemuligheter for handel. 

 

I 1887 ble Porsgrund Porselænsfabrik åpnet, grunnet tilgjengeligheten av kvarts og feltspat i området, begge viktige deler av porselensproduksjonen. Produksjonen var lønnsom allerede året etter og produktene ble etter hvert solgt langt utenfor regionen. Porselensfabrikken har etablert seg som en bauta i Porsgrunns industrihistorie, og er i dag en av få porselensfabrikker i Europa som fremdeles benytter en høy grad av manuelt arbeid, som forming og maling. 

 

I nyere tid har området også eksportert store mengder byggmateriale i form av stein. Grunnet magmatiske prosesser i forbindelse med Osloriften for 300 millioner år siden, dannet det seg en helt spesiell bergart, nemlig Larvikitt. Larvikitt er Norges nasjonalbergart og er kun funnet her i Larvikområdet. Den har en karakteristisk blåfarge som er sjelden i bergarter, noe som gjør den til en populær stein for fasader og andre utsmykninger. Derfor er den i dag en etterspurt bygningsstein, og kan blant annet ses på FN-bygningen i New York. 

 

Fremdeles oppdages det spennende naturressurser i Geoparkens områder, som på Fensfeltet hvor det er oppdaget en stor forekomst av sjeldne jordmetaller. Grunnen til denne forekomsten er vulkanen som preget dagens Ulefoss for 580 millioner år siden. Disse metallene spiller en viktig rolle i produksjonen av mikroelektronikk som databrikker, og er dermed essensiell for teknologisk utvikling innen blant annet datamaskiner og solcellepaneler. Majoriteten av verdens produksjon av disse metallene forekommer i dag i Kina, som er risikabelt sett fra et geopolitisk ståpunkt. Derfor kan denne forekomsten bli et nytt industrieventyr, som bringer den lange industrihistorien i dette området videre inn i fremtiden.