Innenfor Geoparkens 3000km2 finner vi en rekke ulike naturtyper og økosystemer, fra kysten og svabergene, inn i skogene og opp mot fjellene. Dette varierte landskapet fører til et stort biologisk mangfold, blant både pattedyr, fugler og insekter.

 

Som nevnt i ‘Der berg møter røtter’, trives planter på ulike områder, gjerne i forbindelse med substrat, værforhold og næring i jordsmonnet. De ulike områdene, eller økosystemene, danner livsgrunnlaget for dyrene i geoparken, som igjen har sine behov og preferanser. Disse behovene danner det som kalles en arts økologiske nisje, altså de kriteriene som må oppfylles for at en spesifikk art kan overleve og reprodusere. Dette kan være skjulesteder, mattilgang, levested, men også konkurranse og predasjon.

 

Pattedyr i Geoparken tar mange former. Hjortedyr som rådyr og elg, gnagere som bever og mus, og rovdyr som rev eller gaupe. Variasjonen i økosystemer gjør at alle finner sin plass i naturen. Alle dyrene har sin rolle og funksjon, og bidrar dermed til et sunt og velfungerende miljø. Hjortedyr gresser ned og hindrer gjengroing, mens rovdyrene holder bestandene av planteeterne i sjakk. 

 

Innad i Geoparken finner vi også et stort antall fuglearter, både til sjøs og til lands. Også disse har spesifikke ønsker til levested. Fiskeørnen lever som navnet tilsier av jakt på fisk i havet, og bygger reirene sine av grove kvister i toppen av gamle furuer. Fossekallen, Norges nasjonalfugl, lever også blant annet av fisk, men av den mindre varianten som ørekyt. Den bygger kuleformede reir i bergsprekker i nærheten av fossefall, hvor den jakter på vanninsekter og småfisk. For å ta vare på fuglene, særlig i hekketiden, er mange områder i geoparken vernet som naturreservater, som på Børsesjø i Skien.

 

En essensiell del av naturen vår er de mindre medlemmene, nemlig insektene, markene, edderkoppene og resten av de virvelløse dyrene. I tillegg til at de danner en viktig del av næringskjeden på land som en matkilde for større dyr, bidrar de med viktige økosystemfunksjoner. Humler suger nektar fra blomster og frakter i prosessen med seg pollen til andre blomster. De spiller derfor en svært viktig rolle i å vedlikeholde plantene våre, som igjen er kritisk for vår overlevelse i form av matproduksjon. Meitemarken vender på jordsmonnet, ved å danne kanaler som gir luftgjennomstrømning og drenering. Dette gjør det igjen enklere for planter å slå røtter. Spretthalene spiser dødt plantemateriale, sopphyfer og små dyr. Derfor spiller de en kjempeviktig rolle i å omdanne organisk materiale til næring som kan tas opp i økosystemet på nytt. 

 

Sammen utgjør alle dyrene store deler av det vi gjenkjenner som naturen rundt oss. De gir oss mat og produkter, eller rekreasjon i form av fugletitting. De bidrar til å holde jorden ved like, og å balansere økosystemene våre. Et rikt dyreliv gir en sunn natur, og det er derfor viktig å vedlikeholde denne biodiversiteten. Den største utfordringen for dyr på land er arealinngrep. Natur fjernes for å gjøre plass til menneskelig aktivitet, store skogsområder hogges ned for tømmer, og forstyrrende elementer, som kjemikalier, lager problemer for pollinatorer. Det er derfor viktig med god kartlegging av miljøet vi planlegger å bruke, samt gode beslutninger som tar vare på de vi deler kloden vår med.