Strandrydding

Rydd i Tide

Rydd i Tide-programmet, ble grunnlagt av Handelens Miljøfond i 2021, og er verdens største ryddeprosjekt av sitt slag. Fra prosjektet startet frem til august 2026 har 57% av Norges kystlinje blitt ryddet. Dette tilsvarer 35.700 kilometer med kyst, og over 5000 tonn med søppel.

Gea Norvegica Geopark ble en del av prosjektet i 2022, og har ansvar for kystområdene innenfor Geoparkens grenser, med unntak av Kragerø. Siden den gang har mer enn 60 tonn søppel blitt fjernet, og 650 km blitt ryddet.

Sesongen 2025 ryddet Geoparken kyststrekningen i Larvik fra Telemark grense til Nevlunghavn, med alle tilhørende øyer, noe som utgjorde 90 kilometer kystlinje. Totalt ble 9 tonn søppel ryddet.

Sesongen 2026 har Geoparken ryddet indre kyst av Bamble, Porsgrunn og Skien. Vi har hatt særlig fokus på utsatte områder i Voldsfjorden, Frierfjorden, Eidangerfjorden, Langangsfjorden og Ormerfjorden. I løpet av juni og juli ble 127km kystlinje ryddet, og 9,4 tonn med avfall ble fjernet! Arbeidet er derimot ikke ferdig og fortsetter utover høsten!

Plastproblematikken

Plastforurensning er et stort problem i havet og kystnære miljøer. FN anslår at rundt 11 millioner tonn plast når havet hvert år, hvor den bruker svært lang tid på å forsvinne. Grunnen til dette er at plast er syntetisk, og at naturen ikke har noen måte å bryte ned plastkjemikaliene på. Derfor blir ikke plasten borte, men heller spaltet opp i mindre og mindre partikler som forblir i vannmassene, såkalt mikroplast og nanoplast.

Man skiller mellom plastforurensning etter størrelser. Plastsøppel som er større enn 2,5 centimeter kalles makroplast, og er for eksempel flasker, tau, fiskeutstyr og handleposer. Dette søppelet kan forårsake ulike problemer avhengig av form. Tau og fiskeutstyr kan surre seg inn i dyr og medføre kvelning eller fanging, mens gjennomsiktig plast som handleposer, kan forvirres med maneter og spises av dyrene. Dette gir en falsk metthetsfølelse uten at dyret får næring, og det kan begynne å sulte.

Mistede teiner og annet tapt fiskeutstyr kan fortsette å fiske i lang tid etter at det er tapt, og samle opp store mengder dyr. Denne prosessen kalles spøkelsesfiske og kan være svært skadelig over lang tid. Derfor er det viktig å melde ifra dersom en mister utstyr.

Når makroplasten eksponeres for sollys og erosjon, blant annet i form av strøm, bølger og vær, brytes plasten ned til mindre partikler, som kalles mikroplast. Denne mikroplasten kan tas opp i dyr og ha skadelig effekt, avhengig av typen plast og kjemikalier. Mindre biter med plast, som plastpellets kan også forvirres med dyreplankton, og dermed spises av fugler og fisk. Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til helserisikoen mikroplast medfører for både dyr og mennesker, og mye forskning gjøres for å kartlegge dette bedre.

Følg ryddearbeidet vårt på Instagram!