Stangnes

Fjellgrunnen på Stangnes hører til blant de eldste delene av Norges berggrunn.

De siste millionene år med istider har slipt og polert det gamle grunnfjellet som oppsto i jordens urtid. Derfor kan man på Stangnes se møtet mellom Geoparkens eldste og yngste geologi. Svabergene her er deler av grunnfjellet og oppsto for mer enn 1.100 millioner år siden. Grunnfjellet er satt sammen av mange forskjellige bergarter, som igjen har oppstått i en rekke ulike prosesser. Her, i Kragerø-området, kan man finne fjell som en gang var sandstrender og elvebunner, smeltet stein fra gamle vulkaner, og stein som har størknet langt nede i jordskorpen.

I løpet av jordas historie har mesteparten av grunnfjellet forandret seg. Massene som tidligere lå dypt nede i jordskorpen er blitt omdannet til nye bergarter gjennom trykk, bevegelser og varme. Det høye trykket og temperaturene laget sprekker og gjorde grunnen delvis flytende. I disse sprekkene surklet det varmt vann som igjen bidro til å lage nye bergarter og ny smeltemasse. Hvis man ser etter, kan man finne mange spor etter Stangnes sin spennende geologiske historie.

Den glatte overflaten, samt alle de små dumpene og furene en kan finne her på fjellet i Stangnes, gjør området til et populært turmål. Jettegrytelignende strukturer, underlige renner, og bølgende, glattslipte fjellknatter vitner om at store krefter har vært på ferde. Disse nesten organiske formene som vi finner i den harde berggrunnen er imponerende, men hvordan har de oppstått?

For 20.000 år siden lå det en kilometer tykk is over landskapet, i det som var den siste av en rekke større og mindre istider. Under isbreen rant det store mengder vann, som fraktet med seg løsmasser som stein, sand, grus og leire. Den enorme vekten av isbreen førte til at vannmassene hadde stor hastighet og høyt trykk, og sammen med løsmassene slipte det derfor ned berget. Disse kreftene var store nok til å meisle ut den fantastiske overflaten vi kan beundre i dag.