Rakke

Halvøya sørvest for Stavern er lett tilgjengelig med bil og sykkel, det er bra med parkering og er et fint stoppested om du tar turen langs kyststien.

Det er to store geologiske historier som er opphavet til den flotte naturen, med vakre svaberg, utsyn over små holmer og skjær, og utsikten videre sørover i retning Danmark.

Berggrunnen på Rakke består hovedsakelig av Norges nasjonalbergart larvikitt. Denne spesielle bergarten er så langt vi vet, ikke funnet andre steder enn i Norge, i det området som kalles Oslofeltet eller Osloriften, og som Larvik er en del av. Og den blå larvikitten som finnes flere steder her i området, blir skåret ut og omvandlet til mange ulike produkter. Hvis du kjenner igjen larvikitten når du er ute på reise; i Oslo, London, Singapore eller i New York, kan du være sikker på at den kommer fra Vestfold og ganske så sikkert også fra Larvik!

Larvikitten størknet fra steinsmelte langt nede under langstrakte vulkaner – ikke akkurat for et par år siden, for det er rundt 280 millioner år siden disse vulkanene var aktive. Selve vulkanen og mye av lavaen om rant ut av disse vulkanene, er slitt bort gjennom langvarig slitasje av vær og vind, og ikke minst gjennom flere istider. Så steinoverflatene her på Rakke har altså «beveget» seg oppover i jordskorpa, ganske langsomt!

De siste 2,6 millionene år har vært preget av mange istider. Vi kjenner best til den siste, som sluttet for rundt 11.700 år siden. Mange hundre meter med is har dekket landet vårt, og is og ikke minst rennende vann mellom isbreen og steinoverflaten, har formet, slipt og slitt ned berggrunnen langs kysten. Mye larvikitt har forsvunnet med isen, og om du tar en tur til strendene på vestkysten av Danmark kan du helt sikkert kjenne igjen både larvikitten og larvikittens lava, rombeporfyren.

De fine, glattskurte svabergene som nesten har organiske former, jettegryter og imponerende spylerenner i berget, kan vi altså takke de siste millionene år med istider for! Og – landskapet langs kysten, som her på Rakke, er ikke noe vanlig syn i verdenssammenheng – dette er verdt å ta vare på!

Men hvorfor er ikke larvikitten blå her på Rakke, hvor er det blitt av vulkanene og hvorfor var det vulkaner her i «gamle dager»?

For rundt 300 millioner år siden hang nesten alle kontinenter sammen i superkontinentet Pangea og inne på dette kontinentet dannet det seg en riftdal. Kanskje lignet den litt på dagens Østafrikanske Riftdal?

I Osloriften oppsto vulkanisme, både som store kjeglevulkaner og som spaltevulkaner, som vi kjenner fra Reykjanes på Island. Og det er i forbindelse med disse spaltevulkanene larvikitten ble dannet. Langt nede under selve vulkanene, var det store mengder smeltet steinmasse eller magma.  Ut av vulkanene rant det en spesiell lava, som etter hvert størknet og ble til bergarten rombeporfyr. Nede i dypet størknet steinmassen langsomt om og ble til larvikitten, nede i selve magmakammeret under vulkanen.

Men hva er det som er så spesielt med larvikitten?

Bergarter består av ulike mineraler, men akkurat larvikitten består nesten bare av mineraler fra det som hører til feltspatgruppen. Og i Osloriften ble det noen steder dannet krystaller av flere typer feltspat. I Larviksområdet har noen av magmakamrene størknet med mange slike «tvillingfeltspater». Er man heldig og ser bergarten i riktig snitt, er det tydelig at larvikitten kan ha et nydelig, blåaktig skjær. Og blå bergarter er ikke så vanlig!