Klosterøya

«Pyrolab’en» på Klosterøya ligger i tilknytning til Skien videregående skole og er et utendørs laboratorium der ulike ovner, formet som kunstverk, kan brukes til eksperimenter med varme.

Men det er også et område der deler av den geologiske historien om Skien har fått en synlig plass.

Under etableringen ble løsmassene som dekket berget fjernet, slik at berggrunnen ble synlig. Flotte, skråstilte steinblokker kom opp i dagen – som en eldgammel historiebok med «side på side» eller lag på lag er mer riktig å si – fra noe av Skiens aller eldste historie.

De lagdelte bergartene representerer gammel havbunn som ble dannet for rundt 450 millioner år siden. Bergartene er kalkstein og skifer i veksling, noe som gir litt ulike variasjoner av grå og mer mørke lag. Den geologiske tiden disse representer er i hovedsak ordovicium og mot overgangen til silur.

De ulike avsetningene ble dannet på havbunnen i et tropisk hav, ikke fordi det hadde vært en stor klimaendring her, men fordi jordplaten som Norge er en del av, lå sør for Ekvator den gangen.

I vannmassene og på og i havbunnen levde ulike dyr, mange av dem med kalkskall, kalkskjelett eller andre former for skall som kunne gi avtrykk eller blir fossilisert. Det var sjøliljer, trilobitter, graptolitter, snegler og blekkspruter. Disse kan vi igjen i berglagene. Og ovnene er også inspirert av livsformene som  

Vi har ikke funnet spor av liv over vann fra denne tiden, det skjer senere i den geologiske historieboken.

Men Klosterøya har likevel blitt påvirket av nyere geologiske hendelser, for opprinnelig lå lagene mer eller mindre vannrett, noe det er lett å se at de ikke gjør nå. For mer enn 250 millioner år siden dannet det seg en rift-dal øst for dagens Skien. I rift-dalen var det jordskjelvaktivitet og vulkanisme og store blokker av stein tippet mot dalen som dannet det vi nå kaller Oslo-riften eller Oslofeltet. I Skien og helt ned til Langesund tippet den store blokken av kalkstein og skifer østover. Oslofeltets bergarter og restene av den vulkanske aktiviteten skjedde i perm-tiden, og vi finner bergartene fra den gang i kollene og åsene opp mot Siljan, i Larvik og nordover mot Krokskogen og Kongsberg.