
Bøkeskogen

Bøkeskogen i Larvik er en av landets største og en av verdens nordligste bøkeskoger. Historien om Bøkeskogen er en del av vår istidshistorie.
Skogen ble etablert som et landskapsvernområde i 1980 for å ivareta en av Norges mest klassiske bøkeskoger. Den er et populært område for turgåere, med merkede stier fra 2,6-10 km i lengde. Bøkeskogen og Larvik kommune ble en del av Gea Norvegica Geopark i 2006.
Naturhistorie
Like under de vakre bøkene og den glisne skogbunnen ligger Ra-morenen, et resultat av den siste store kuldeperioden i Skandinavia for 12-13 000 år siden. Isbreen avsatte steiner, grus og leire, som var transportert av is og elver fra store deler av Sør-Norge, som ble etterlatt som en morenerygg når isen trakk seg tilbake. Dette resulterte i en morene som er den største sammenhengende istids-avsetningen på Fastland-Norge, og som strekker seg rundt store deler av Skandinavia og Finland. Morenen ble dannet på havbunnen, men ligger nå over havnivå grunnet landheving. Bølger og vind sorterte morene-materialet, som la grunnlaget for mange ulike naturtyper. Substratet som ble liggende igjen i denne delen av Ra-morenen resulterte i gode vekstvilkår for bøkeskogen.
Historie
Det høyeste antallet gravhauger i Vestfold er lokalisert i Bøkeskogen. 83 hauger er registrert i to ulike felt. Ulike våpen, smykker og redskaper har blitt funnet i gravene. Ut fra funnene er gravhaugene datert til tidlig vikingtid (800-900e.Kr.). Folket som bodde her under vikingtiden var jordbrukere, fiskere og jegere, og drev med handel.
Farris
Nede i morenen ligger tette leirlag i veksling med grovere, grusrike lag. Vannføring gjennom disse grusrike lagene er opphavet til Kong Olav V kilden – og produksjon av mineralvannet Farris.
