De første menneskene bosatte seg i Geoparkens områder da isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden, og gjennom hele historien var de helt avhengig av naturressursene området har tilgjengelig, enten disse var geologiske eller biologiske. Nærheten til kysten ga samfunnene tilgang på store mengder mat i form av fiske, men det varierte landskapet formet av geologiske krefter, la også et godt grunnlag for jordbruk, sanking og jakt. Lokalsamfunnets tilknytning til kysten er tydelig på kommunevåpnene til Kragerø, Bamble og Porsgrunn, som alle har sjøsymbolikk med henholdsvis et skip, et skipshjul og et anker. 

 

Telemark og Vestfolds varierte geologi har også lagt grunnlaget for utvinning av stein- og mineralressurser fra tidlig tid. Brynesteindriften i Eidsborg startet allerede i vikingtiden og foregikk til midten av 1900-tallet, og det ble produsert millioner av bryner i disse bruddene. Brynesteinene, altså sandstein som ble brukt for å slipe redskaper, var en av Norges første store eksportvarer og ble fraktet via elvefart til Skien. Herfra ble de fraktet videre med skip til land som Sverige, Danmark, Polen og England. Funn av bryner på østkysten til Nord-Amerika tyder også på at vikingene kan ha fraktet disse med seg da de oppdaget Nord-Amerika, eller Vinland som vikingene kalte det. 

 

De tidlige beboerne av Geoparkens områder hadde tydelig gode kunnskaper om bruksområder for ulike typer stein. De finkornede sandsteinene egnet seg godt til sliping av verktøy, harde steiner som gneiss var velegnet som byggemateriale, mens mykere steintyper kunne brukes for mer ornamentale deler. Dette kan blant annet ses i Holla Kirkeruin i Ulefoss, som ble bygd på 1100-tallet. Kirken er bygd i hard stein hentet fra lokale brudd, som gneis og fenitt. Utsmykkingene på bygget er derimot skåret inn i den mykere kalksteinen søvitt, som viser at de som bygde kirken hadde god kjennskap til egenskapene til de ulike steintypene.

 

I middelalderen ble utvinningen av mineraler intensivert, og det ble økt behov for blant annet jern, kalkstein for mørtel og steinressurser for den stadig større og mer imponerende arkitekturen, som kirker og klostre. Den økte gruvedriften og steinbruddene medførte også et økt behov for tømmer. Hvordan disse naturressursene var med på å legge grunnlaget for områdets industri og dermed formet samfunnet, kan du lese mer om her.