Helt siden grunnfjellet i Geoparken ble dannet for 1,5mrd år siden har landskapet vært i kontinuerlig endring. Istider, vulkaner og kontinentaldrift har alle satt sine preg på hvilke bergarter og jordsmonnet en kan finne i dagens Geopark-områder. Den rike geologiske historien har ført til en rekke ulike miljøtyper, og legger til rette for et variert planteliv i form av skoger, enger, landbruksjord og mer. 

 

Den siste istiden har satt sitt preg på jorden i Geoparken, da den la igjen store mengder løsmasser da isbreen trakk seg tilbake. I tillegg presset isen landmassene ned på grunn av sin ekstreme vekt. Dette førte til at havnivået sto tilnærmet 200 meter høyere under istiden enn det den er i dag. Altså var store deler av Geoparkens landområder havbunn for lenge siden, som medførte sedimentering av marin leire og organisk materiale. Etterhvert som landmassene steg igjen ble disse marine leireområdene omdannet til jordsmonn med mye næring, som var godt egnet til blant annet jordbruk. Enkelte vulkanske bergarter er også fulle av næring som frislippes til planteliv når de brytes ned.

 

Som alle andre organismer har planter miljøkrav som skal oppfylles for at de kan overleve der. Blant annet har ulike planter ulik toleranse for temperatur og pH, samt ulikt behov for fuktighet og lysnivå. Noen trives i tett vegetasjon blant konkurrerende arter, der andre ønsker god plass. På grunn av forskjellige miljøkrav får man avgrensede områder med forskjellig artssammensetning, som granskog, løvskog og blomsterenger. 

 

I tillegg til berggrunnen er været en stor faktor. Eksponerte områder, som kyst og svaberg, er svært utsatt for vind og salt fra havet, og kun hardføre arter klarer å etablere seg her. Blant disse er furu, som danner kystfuruskoger, men også sitkagran. Sitkagranen er en svartelistet art, som ble plantet langs norskekysten, og har siden spredd langt mer enn ventet. Lenger inn i Geoparken, på mindre utsatte områder, vil en finne flere av artene som trives i skjermede miljø. 

 

I Larvik ligger Norges største bøkeskog, med et areal på 293 dekar. Denne skogen brukes i dag som friområde for turer, rekreasjon og arrangementer. Bøk er en art som trives i kalkholdig og godt drenert jord. Grunnet de tette trekronene kommer det lite lys gjennom i bøkeskogene, noe som gjør dem relativt artsfattige. Her i Geoparken vokser bøkeskogen på jordsmonn avsatt fra Ra-morenen, som er godt egnet til denne artens vekstkrav. I 1884 ble bøkeskogen overført til staten fra grunneieren Fritz Treschow, slik at skogen kunne komme Larviks befolkning til gode. Dette er ansett som Norges første offentlige naturvern.