Bøkeskogen
I Bøkeskogen finnes en av de største samlingene av gravhauger i Vestfold. Det er registrert 83 hauger, de fleste samlet i to adskilte felt.
Foto: Ingunn Baarnes
Bøkeskogen kan vi se hvordan isbreer har satt spor etter seg. Det har vært mange istider de siste 2,6 millionene år, men det er den siste istiden vi ser mest spor etter.
Foto: Svalbard, Mona Henriksen
Bøk
I Bøkeskogen kan man se blokker og grus i grunnen og jordsmonnet er iblandet mye sand. Jorda er lettdrenert og middels næringsrik, og sammen med et mildt og fuktig kystklima gir dette optimale forhold for bøka, Fagus sylvatica. Treslaget, som er ungt i norsk vegetasjonshistorie, etablerte seg trolig i Larvik omkring 700 e. Kr. Bøken ble høyst sannsynlig innført med vikinger - fra Danmark. Bøkeskogen i Larvik er en av landets største bøkeskoger og er blant de nordligste i verden.
Bøkeskogens undervegetasjon
På grunn av store, tette trekroner slipper lite lys ned til bakken, og løvet fra bøk råtner seint og bidrar til forsuring av jordsmonnet. Bunnvegetasjonen er derfor sparsom, men enkelte planter utnytter vårsola eller skyggen fra trekronene. I tillegg gir skogen livsmiljøer for sopp, lav og ulike insekter, som igjen er med på å frigjøre plantenæringsstoffer til skogen.
Bøkeskogen er en oase for fugler, med et yrende fugleliv gjennom hekkesesongen. Her en kjernebiter
Foto: Jan Åge Pedersen
Fakta
- Raet
Bøkeskogen i Larvik en av landets største og en av verdens nordligste bøkeskoger. Historien om Bøkeskogen er en del av vår istidshistorie.
Like under de vakre bøkene og den glisne skogbunnen ligger Ra-morenen, et resultat av den siste store kuldeperioden i Skandinavia for 12–13 000 år siden.
Foran innlandsisen, som dekket hele Skandinavia, avsatte is og breelver stein, grus og leire, fraktet fra store deler av Sørøst-Norge. Dette resulterte i en morene som er den største sammenhengende istidsavsetningen på Fastlands-Norge. Morenen ble dannet på havets bunn, men på grunn av landhevingen som fulgte etter at isen forsvant, har morenen gjennom lang tid blitt utsatt for bølger, som har sortert materialet i ryggen. Rester av skjell i morenen er et tegn på dette. Vann og vind har flyttet på materialet og omdannet ryggen. Dette er utgangspunkt for dannelsen av ulike jordsmonn og landskapstyper på og omkring Raet.
Farris.
Nede i morenen ligger tette leirlag i veksling med grovere, grusrike lag. Vannføring gjennom disse grusrike lagene er opphavet til Kong Olav V kilden – og produksjon av mineralvannet Farris.