Geologiske hovedtrekk

Den geologiske historien er lang og spennende. Det er all grunn til å lære mer om den og ta vare på vitnesbyrdene etter de ulike verdener som er representert i geoparkområdet.

Og hvorfor heter geoparken vår Gea Norvegica?

I Grenland finnes bergarter fra flere viktige tidsepoker i Norges geologiske utviklingshistorie. 

Larvikitten er velkjent over hele verden, siden den er en veldig populær fasadestein. 

Rombeporfyrene var lavaer som strømmet utover for nær 300 millioner år siden og dekket området fra Skien til Mjøsa.

Det geologisk spesielle området som kalles Fensfeltet ligger i Nome kommune, sørøst for Ulefoss. 

Dagens landskap er meislet ut av isbreenes aksjoner, og det jordsmonnet vi dyrker i og bor på er i hovedsak dannet under og etter siste istid.

Geoparkens geologiske historie

Naturens historiebok ligger utenfor stuedøren, og for å kunne lese og forstå historien er det nødvendig med litt bakgrunnskunnskap.

Geoparkens geologi forteller en spennende historie som strekker seg over et tidsrom på 1500 millioner år.

I vest (rosa) finner vi de eldste bergartene, fra jordas urtid. Disse gamle bergartene er i hovedsak omdannet; tidligere var de sandsteiner, leirsteiner, granitter og vulkanske bergarter. Gjennom den lange perioden og mange bevegelser i jordskorpa er de blitt til gneiser, kvartsitter, amfibolitter og mye annet.

Det lille grønne området nord, i alt det rosa, er det helt spesielle Fensfeltet. Her fant det sted en særdeles særegen vulkansk aktivitet for 580 millioner år siden. Ut av Fenvulkanen strømmet smeltemasser som har størknet til vulkanske kalksteiner – en raritet i verdensklasse.

For over 500 millioner år siden ble landet vårt oversvømmet av vann. Havet som etter hvert dekket landet yrte av liv, og rester etter dette livet, samt sand og leire på den tidligere havbunnen er blitt til bergartene merket med blått og gult. De stripete fjellskjæringene som er så typiske for Grenlandsområde er fossilrike kalksteiner, sandsteiner og skifre fra perioden som kalles kambrosilur (i hovedsak fra ordovicium og silur, ca 490 til 420 millioner år siden).

Heldigvis for oss stoppet oppsprekkingen her opp. Geoparken gikk inn i en roligere tid, og vi kjenner ikke til dramatiske hendelser før de store istidene begynte. I de siste 2,6 millionene år har landet vårt vært dekket av is mange ganger. Denne isen har slitt og formet landet vårt, lagt igjen sand, grus og kampesteiner og bidratt til utviklingen av jordsmonnet.

Spor etter istid - Mange steder over hele geoparken finner vi spor etter isen, som rullesteinene på Mølen og på Jomfruland, svabergene langs hele kysten, jettegryter og sandtak på Eidanger og Geiteryggen. 

For 300 millioner år siden var Geoparken sentrum for voldsomme geologiske krefter. Landskapet sprakk opp og det var stor vulkansk aktivitet og hyppige jordskjelv. De brune, røde og lilla områdene representerer alle ulike smeltebergarter som trengte oppover i jordskorpa på denne tiden. Resultatet ble det verdenskjente Oslo-feltet, med sjeldne bergarter som rombeporfyr og larvikitt og mange spesielle mineraler.

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish - Informasjonskapsler