Siljan - Kollelandskap i Siljan

Fakta

  • Siljan kommune er 213,81 km2 stor, og har ca. 2400 innbyggere.
  • Berggrunn i Siljan er dannet i forbindelse med vulkanisme.
  • Vulkanismen i Siljan startet for rundt 300 millioner år siden.
  • Siljan kommune har et karakteristisk kollelandskap.
  • De siste to millionene år med istider har formet landskapet i Siljan.
  • Siljan kommune har vært befolket i 10 000 år.

Berggrunnen i Siljan kommune består utelukkende av bergarter som en gang var smeltet stein langt nede i jorda.

Berggrunnen i Siljan kommune består utelukkende av bergarter som en gang var smeltet stein langt nede i jorda.

 Disse bergartene er knallsterke, og har stått godt imot flere perioder med forvitring. Bergartene danner derfor et kollelandskap som er karakteristisk for området, krydret med elver, innsjøer og godt bevarte løsmasseavsetninger fra siste istid.

Bergartene ble dannet for rundt 300 millioner år siden, i den geologiske perioden med navn perm. På denne tiden lå Siljan i et område preget av høy vulkansk aktivitet. Dette skyldtes at jordplaten sprakk opp, og det utviklet seg kjeder med vulkaner der flytende steinsmelte (magma) presset seg opp gjennom jordskorpa. Hendelsen er blant geologene kjent som «Oslo-riften», og området med bergarter fra denne hendelsen kalles «Oslofeltet».  (LENKE)

To bergarter som er særlig utbredt i Siljan kommune, er syenitt og larvikitt. Begge er dannet fra bergartssmelte som har størknet et stykke nede i jordskorpa.  Ulik kjemi har gitt dem ulike egenskaper, noe som har stor innvirkning på vegetasjonen. Larvikitt gir nemlig et næringsbidrag til jordsmonnet når den forvitrer, dette gjør ikke syenitten.

For å illustrere dette: Auenkollen, en rund kolle med frodig vegetasjon, består av larvikitt. Skriua derimot, med sin skrinne vegetasjon, består av syenitt.

Istid og fjordlandskap i Siljan

Siljansvassdraget har vært svært viktig for Sijans historie, ikke minst i forbindelse med skogsdrift og tømmerfløting. I dag er elva viktig for friluftsliv og rekreasjon.

Rett etter siste istid, for ca. 11 000 år siden, var vassdraget del av et stort fjordsystem. Siljanfjorden gikk helt inn til Sølverød og Opdalen, og det var parallelle fjordarmer opp gjennom Lågendalen og Gjerpensdalen. Dette har hatt stor betydning for den gode jordsmonnet i disse områdene. Grensen for hvor langt opp fjorden gikk, kaller vi marin grense, og innerst i Opdalen er denne grensen rundt 165 meter over dagens havnivå. Fjordvannet flommet inn over et «nedtrykt» landskap, fulgte iskanten etter som isbreene smeltet tilbake. Flere kilometer med isdekke hadde presset landet ned, etter at isen smeltet vekk har landet hevet seg igjen, og fjorden har trukket seg tilbake til kysten.

Geoparken har tre etablerte lokaliteter utstyrt med skilt i Siljan kommune, disse finner du ved Gorningen, Øverbøtjern og på Auen urtegård.

Vis stort kart

  • Øverbøtjern

Steder å besøke

Funn av boplasser langs Siljanvassdraget tyder på menneskelig aktivitet her 10 000 år tilbake. Ved Austad og Holte er det funnet steinhakker fra yngre steinalder.

Sentralt i Siljansdalføret, og rett øst for Siljan sentrum, ligger Øverbøtjern. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler